51 acessos
Um cavaleiro retorna para casa
De paraísos em paraísos de maneira precária
Da batalha eterna contra as toliçes da luz
E agora ele descançará
Sinta a essência da brisa da montanha
Onde sua vida foi clara como o dia
E que no fim estará escura como a noite sem fim
E prevenindo nosso mundo de florescer e crescer
Veja a sátira do olho
Onde os remanescentes do bem são perseguidos
E são jogados numa cova aberta
Até que a última luz se extingua
Com poderosos golpes nas cabeças humanas
O Cavaleiro se retira em uma névoa negra
Alto como o céu, perambulando por sobre sua própria estrela Olhando para um mundo coberto de gelo
Por sobre inumeráveis homens
Que absorveram a crescente semente da vida
Ele se retira da última guerra
O incrível príncipe, o espinho sangrento
En høyreist ridder vender hjem
Over himmel til himmel på en selvgjort bro
Fra den endelige tvekamp mot lysets prest
For nå til sist å gå til ro
Se der i fjellbrisens indre
Hvor dets liv har søkt ly for en sol
Som omsider vil mørkne med den evige natt
Og hindre en verden i (å) blomstre og gro
Se der i øyets satire
Hvor rester av godhet jages på flukt
Og vindes vekk i en åpen grav
Til den siste tenning av lys er slukket
Med kraftige hugg i menneske skaller
Frydes den rytter i årvåken dis
Himmelhøyt, vandrende over sin stjerne
Skottende på en jord dekket i is
Over utallige faldne menn
Som sådde livets spirende korn
Streifer han vekk fra den siste krig
Den mektigste fyrste, den blodige torn